«Møte på Valmueåsen» retter seg mot et eldre publikum enn Studio Ghibli-klassikere som «Min nabo Totoro» og «Chihiro og heksene». Her er det identitet og forelskelse som er i fokus.
Historien utspiller seg i nærheten av Tokyo i 1963. Faren til skolejenta Umi var i marinen og døde i Koreakrigen, og hun bærer nå store deler av ansvaret for driften av et pensjonat ved siden av skolegangen.
Gjennom en protestaksjon mot riving av skolens klubbhus møter hun gutten Shun, som hun får følelser for. Men når de to blir bedre kjent, oppdager de noe som truer deres gryende romanse.
Ghibli-legenden Hayao Miyazaki har vært med på manusskrivingen, men det er sønnen Goro som har regien på «Møte på Valmueåsen». Resultatet er ikke minneverdig nok.
Kjærlighetshistorien mellom ungdommene er søt, men konflikten, som ikke skal røpes her, virker malplassert i den rødmende uskylden. Filmen bruker lang tid på å demonstrere et Japan i endring, og konflikten mellom tradisjon og fornyelse blir understreket til det kjedsommelige.
Vi får vakre bakgrunner og sjarmerende animasjon, men magien uteblir.
INGVILL DYBFEST DAHL