Dikt
50 s.
Kr. 199,-
Cappelen Damm
I så måte kunne den vært skrevet av hovedpersonen i hennes mesterlige psykologiske kriminalroman «Jeg kan se i mørket», fra i fjor.
Dikter-jeget i denne samlingen er et menneske som har sett og opplevd mer enn nok. Det er en person som kjenner menneskenes svakheter og svikefullheter, og som ikke har noen annen medisin å stille opp imot sine erfaringer enn den stilltiende gjennomskuerens beske vin: jeg kjenner dere, jeg har sett hva dere er i stand til å gjøre, og jeg tar konsekvensen.
Jeg avslører dere ved å utlevere dere til min poesi, til mitt skarpe blikk og min skarpe penn. Enkeltmenneskets naturlige empati for sine livsomgivelser, sine medmennesker og den jordiske eksistensen i sin alminnelighet er fremmed landskap for dette forbitrede, innkapslede og dypt inn i sjelen sårede dikterjeget.
Det er sterk lesning, og det er en lesning som vekker ettertanke, selv om det ikke akkurat er nytt tankegods. Fossum fremfører sine dikt i klassisk modernistisk form. Fremmedgjorte, men ikke så det går ut over språket og forståeligheten. Hun har altså sine ord i behold, og det på mer enn én måte.
ARNE HUGO STØLAN
Visste du at ...
Karin Fossum debuterte som lyriker allerede i 1974, da som Karin Martinsen,med «Kanskje i morgen», en samling institusjonsdikt som ga henne Tarjei Vesaas' Debutantpris.
På slutten av 70-tallet ga hun ut enda en diktsamling, før hun gjorde karriére med en lang rekke psykologiske krimromaner som er oversatt til mange språk.