Bokanmeldelse: Jared Diamond: «Kollaps»

Sakprosa
Oversatt av Anne Arneberg
565 s.
399,-
Spartacus

Jared Diamond fikk Pulitzerprisen og verdensberømmelse med boken «Våpen, pest og stål», hvor han drøftet det store spørsmålet om hvorfor noen sivilisasjoner ble andre overlegne. Nå er også oppfølgerboken, «Kollaps» - som nær sagt handler om det motsatte - endelig oversatt til norsk.

Her forteller han om skjebnene til forsvunne samfunn fra hele verden, inkludert mayariket, påskeøya og det norrøne Grønland.

Tro mot sitt fagfelt - han har et professorat i geografi ved Universitetet i California - legger Diamond begrenset vekt på ideenes verden. Han studerer først og fremst ulike sivilisasjoners naturgrunnlag og bedømmer hvordan de forvalter sine ressurser. Følgelig er avskoging, utpining av jord, overbeskatning og forurensning gjengangere på årsakslisten når sammenbruddene skal forklares.

Men analysene er ikke endimensjonale av den grunn. Et av Diamonds viktigste anliggender er å forstå hvorfor noen samfunn klarer å overleve til tross for at naturen er utpint, mens andre faller sammen. Boken kan følgelig leses som en konstruktiv studie i hva vi kan lære av historien.

Samtidig argumenterer han svært godt for at problemstillinger knyttet til naturressurser ofte er en underkjent årsak til konflikter. For eksempel er hans analyse av hvilken rolle fordelingen av jord spilte i forkant av folkemordet i Rwanda, sterk og oppsiktsvekkende lesning.

Det er spesielt interessant at Diamond slett ikke begrenser seg til å se på fortidens kulturer. Svært mye plass er viet dagens miljøproblemer, fra Montana i USA via Haiti til Kina og Australia.

Helhetsinntrykket er at det globale samfunnet allerede befinner seg i en alvorlig økologisk krise, noe som forsterker inntrykket av bokens aktualitet og viktighet.

STEN INGE JØRGENSEN

Visste du at:
Norske vikinger koloniserte Grønland på slutten av 900-tallet. De to bygdene de etablerte hadde antakeligvis hhv. ca. 1000 og ca. 4000 innbyggere. Vel 400 år senere hadde dette samfunnet forduftet, noe forskerne lenge har betegnet som en gåte.