Det blir stadig vanskeligere å være enig i årets platetittel fra Bo Kaspers Orkester etter tyve år med sofistikert salongbord-popjazz av den døsige, men ofte sensuelle sorten. Best er de - som alltid - når de utforsker akkurat dette, men det skjer ikke ofte nok denne gangen.
Derimot hviler det nå noe matt og nesten trett over Bo Kasper og hans låter. En av Sveriges heteste produsenter for tiden, Christian Walz (Veronica Maggio), pøser på med strykere, men burde heller rendyrke blåserarrangementer som i blinkskuddet, «Vilket år». Der lever lydbildet igjen, ellers blir det altfor mye velkjent, midtempo plankekjøring. Men det funker nok bra for alle som i løpet av disse tyve årene har elsket dette orkesterets
lydmessige teflonoverflater.
BESTE LÅT: «Vilket år»
STEIN ØSTBØ