Fiskene har ikke uventet mer personlighet enn de (i et par tilfeller rasistisk) karikerte menneskene i denne ellers svært politisk korrekte animasjonsfilmen.
Men alle henter karaktertrekkene sine i utseendet: Ålene er sleipe, sjøhesten og kongepingvinene er majestetiske. Skilpaddene, som er heltene her, er søte når de er små, og godslig treige når de blir gamle.
Ikke for regissør Stasser de komplekse figurene vi kjenner fra bedre animasjonsfilmer. Våpenet er sleggen, enten det dreier seg om fargepaletten (neonglorete), utnyttelsen av 3D-mediet (insisterende) eller moralen: Det verste for en fisk er å «havne i magan til et menneske».
Historien er på sin side spinkel: Fisk fanges. Havner i et akvarium på en pretensiøs restaurant (typisk gjest: en smattende tjukkas i cowboyhatt). Fisk må rømme.
Filmen er fin å se på. Men ikke noe for foreldre som vil at barna skal spise seipanettene sine.
MORTEN STÅLE NILSEN