ALBUM: ROCK
Neil Young & Crazy Horse
«Psychedelic Pill»
(Reprise/Warner)
Crazy Horse er det mest unike bandet en «singer/songwriter» har hatt. Tre tølpere i møkkete hvite joggesko som hver for seg ville slitt med å spille seg ut av en papirpose, men som samlet - bak Neil Young og hans «Old Black»-gitar - lager en av rockens mest distinkte lyder:
En døsig dinosaurgroove med tyngdekraften til et sort hull i verdensrommet.
Det er en usofistikert maskin, monoman og neandertaleraktig; den slarker og slurer. Men i gode øyeblikk kan det å høre Neil Young & Crazy Horse være som å smette inn i selve urrocken. Det svarte hullet i musikken.
Noe slikt var aldri i nærheten av å skje på «Americana», det åndssvake angrepet på den amerikanske skolesangboken som var Young & Crazy Horse' «comeback» tidligere i år.
Var det lov å håpe at dette havariet bare var en «oppvarming» til en mer substansiell hestefest?
Ja, heldigvis. Og «Psyhedelic Pill» er en drøy dose.
Åpningskuttet «Driftin' Back» klokker inn på 27:37 minutter. Det er en dustete sang, og når Young stemmer i et vers om sitt hat til MP3-filer, og et annet om å «get a hiphop haircut», er det fristende å - nok en gang - resignere.
Men ikke gjør det. Det er kanskje ikke geni, men i alle fall en vissmagii galskapen denne gangen.
Dunkle «Ramada Inn» og «Walk Like A Giant» er de to andre mastodontene, begge over kvarteret lange, og spesielt sistnevnte - med sitt både absurde og uhyggelige plystretema (!) - må sies å være et betydelig tilskudd til katalogen.
«She's Always Dancing» er «Like A Hurricane» (1975) redux, uten refrenget, «Born In Ontario» og «Twisted Road» smaker av gampende, nostalgisk countryrock à la debuten fra 1969. «For The Love Of Man» er søtladent arkivmateriale fra 1981. Tittelkuttet, som opptrer to ganger, forsimpler hardrockriffet fra «Driveback» (1975).
Som man skjønner: Alt her ligner på noe Neil Young og Crazy Horse har gjort før. Og det er ikke et album for folk som foretrekker melodikeren Young.
Det er en plate for venner av den uforlignelige vrinskingen bare Crazy Horse kan avstedkomme.
Jeg er én av dem, og puster herved lettet ut.
BESTE LÅT: «Walk Like A Giant»
MORTEN STÅLE NILSEN