Foruten den verste 3D-en jeg har sett siden postkort-3D, leverer den siste filmen om de to gallerne lite annet enn en rotete fortelling med for mange historietråder.
Noe av grunnen er nok at manusforfatterne her låner historiene fra både «Asterix hos britene» og «Asterix og vikingene» og mikser disse sammen til en ugjenkjennelig suppe.
Og hadde den bare smakt greit, ville de vært tilgitt, men her skviser filmskaperne inn flere kjærlighetshistorier, et småsurt «bromance»-forhold, og flere leksjoner i skikk og bruk i britenes kamp mot romerne og vikingenes jakt etter frykt - som tydeligvis var datidens RedBull.
I tillegg fremstår humoren skjevt vinklet i forhold til målgruppen, spesielt når det går på sjekking av damer, drikking og kulturkollisjon-spøker.
Ekstremt mye humor er bygget opp rundt kulturforskjellen mellom franskemennene og britene, hvor gallerne bare vil elske og sloss mens britene drikker varmt vann og snakker omstendelig. Svært mye at humoren er foranktet i rammer som er fjerne for norske barn. Og i tillegg har de lagt til en ekstremkarikert inder som gir en litt vemmelig bismak.
En god del slapstick-humor vil nok redde underholdningsverdien for enkelte, gitt at de orker å henge med så langt.
INGVILL DYBFEST DAHL