Premiere sesong 2
TV 2 mandag kl. 22.40
For to uker siden hentet hun hjem prisen for beste kvinnelige dramaskuespiller under årets Emmy-utdeling. Det kommer hun til å gjøre neste år også. Jeg har kun sett første episode av sesong to av «Homeland», men Danes er på et helt eget nivå som skuespiller.
Jeg synes også Mandy Patinkin fortjener pris for rollen som CIA-agenten Saul Berenson og Carries mentor. Han har en ro og en varme og myndighet - og kommer virkelig gjennom skjermen.
I siste episode av første sesong av det som altså er kåret til den beste dramaserien i fjor, forlot vi Carrie på bunnen: Sparket som CIA-agent, manisk og depressiv om hverandre - og lenket til sykesengen der hun frivillig lot seg behandle med elektrosjokk.
Det hun ikke visste, var selvfølgelig at hun hadde helt rett i alle sine mistanker og mer og mer panikkartede anklager om at den hjemvendte krigsfangen Brody ville gjennomføre terrorangrep mot USA i samarbeid med fienden.
Nå finner vi henne i søsterens grønnsakshage. Hun har det bra igjen, men hverken egendyrkede grønnsaker, høyt inntak av litium eller ny jobb som språklærer, kan ta vekk savnet etter den litt mer spennende hverdagen i CIA.
Så selv om hun reagerer med sinne når hun blir kontaktet av sin tidligere arbeidsgiver, bærer det av sted på oppdrag i Beirut.
Kontrasten mellom den grønnsaksplukkende, litt bleke og utmattede Carrie i starten, og Carrie som må takle trøbbel allerede ved ankomsten ved landet, er enorm. Endelig får vi se et skikkelig smil. Hun er back in business!
Mens Carrie blir sendt til Beirut, er marinesoldaten Nicholas Brody på vei oppover i maktposisjon. Han er blitt kongressmedlem og nå lanseres han også som visepresidentkandidat. Ok, kanskje bittelitt usannsynlig raskt karrierestiging, men pytt.
I siste episode i første sesong var han sååå nær å sprenge opp både seg selv, visepresidenten og en haug med ministre i lufta. Han vil ikke kalle seg terrorist, men båndene til fienden er sterke. Han vikles i aller høyeste grad inn igjen som terroristen Abu Nazirs viktigste brikke i nye angrep på USA, samtidig som båndet til hans lett opprørske tenåringsdatter Dana blir sterkere.
Sesong to starter like bra som sesong én sluttet. Nye sammenhenger og plot presenteres på finurlig vis - og vi fortsetter å komme under huden på de sammensatte karakterene som gjør denne serien spesielt bra. Første episode avsluttes på akkurat samme vis som samtlige episoder i første sesong:
Du vil bare ha mer! Mer, mer, mer!
CAMILLA NORLI