Av Eliese Laustsen og Jan Petter Lynau (foto)
Det er tilsynelatende stille når VG møter matkritiker og restauratør André Blomberg-Nygård på den nylagte asfalten utenfor Mathallen i Oslo. Han er begeistret over at markedskonseptet endelig kommer til Norge, men usikker på om det vil bli brukt nok.
SE TERNINGKAST OG LES ANMELDELSEN NEDERST I SAKEN!
Unorsk fenomen
- Slike mathaller har eksistert i andre europeiske land i en årrekke, blant annet i Sverige. Spørsmålet er om nordmenn kommer til å bruke tilbudet utover vinteren, når snøen ligger som slush rundt føttene, undrer han og klemmer seg gjennom dørene.
Skinnet bedrar, for inne koker det av aktivitet. Men de kraftige matduftene som vanligvis slår mot deg, de mangler.
- Enten har ikke kokkene rukket å komme ordentlig i gang, eller så er ventilasjonen for god, konkluderer Blomberg-Nygård og setter kursen mot råvarene.
Han beundrer utvalget i fiskedisken på «Vulkanfisk», før han lar seg friste av et pølsemakeri.
- Alt er hjemmelaget i Gudbrandsdalen, skryter butikkslakter Daniel Biskov og lar VGs matkritiker smake på godsakene.
Han lar seg imponere. Av vinpølse, premiert spekeskinke og kjøttoppskrifter fra 1919.
- En kombinasjon av nært og sært.
Blomberg-Nygård snor seg videre i menneskejungelen, på leting etter en ny matbit. Forbi bakeriet, stedet med minipaier og «Smak av Valdres». Valget faller på «Barramon», hvor han blir servert pintxos av innehaver Tore Kristian Tofte.
- Arbeiderklassemat
- Tapas, men i baskisk form, forklarer matanmelderen og sikter til den spansk-franske grenseregionen rundt atlanterhavskysten.
Han forteller at tapas opprinnelig var en matrett som oppsto med hensikt å holde fluer borte fra ølen.
- Det kan jo tenkes at funksjonen var den samme i Basque, men der prater man mer om pinnene som alltid er stukket gjennom pålegget og brødskivene som ofte følger med. Pintxo betyr jo spiker eller horn.
Han tar en bit.
- Hvordan smakte det?
- Greit. Det skal være røft, kjapt og nytes med en liten øl. Typisk arbeiderklassemat. Og det er garantert mange arbeidere som har spist lunsjen sin her før, poengterer han.
Bygget som nå huser Mathallen ble reist allerede i 1908, da som broverksted.
Og kanskje gjør det noe med oss å entre et så gammelt fabrikklokale?
- Vi merker at folk ønsker å gå tilbake til den gamle måten å handle på. De liker ord som «hekto» og «dusin» når de skal kjøpe pålegg og egg, forteller Kai Lycke, en av de ansatte på «Husets» til VG.
Her er dommen:
- Veldig innbydende mathall i moderne drakt. Et alt-i-ett sted med godt utvalg av råvarer til lørdagskosen hjemme. Passer også utmerket til et glass med gode venner etter jobb. Først når slakteren får tørrmørnet entrecôte og fiskehandleren har enda flere fisker å velge mellom kommer sekseren frem, mener matkritiker André Blomberg-Nygård.