(Dokumentar 366 sider, kr. 399, Gyldendal)
Kan man virkelig finne forklaringen på de ufattelige ugjerningene 22. juli 2011 i én manns psyke? Eller sagt på en annen måte; kan en kollektiv tragedie forklares individuelt? Aage Storm Borchgrevink går svært langt i å svare ja på dette spørsmålet i sin nye bok.
«En norsk tragedie» er først og fremst en fortelling. Fortellingen om hvordan en traumatisert taper fra Oslos beste vestkant transformerte seg selv til en uhyre, til en terrorist og barnemorder. Fortellingen er skrevet med ett eneste siktemål for øye, nemlig å forklare og forstå hvordan 22. juli i det hele tatt kunne bli mulig. For å nærme seg et svar på dette grunnleggende spørsmålet tar Borchgrevink i bruk både politiske, litterære og historiske referanser. Men mest av alt støtter han seg til psykologien i sitt ønske om å knekke gåten ABB. Og konklusjonen er både beintøff og krystallklar: Massiv omsorgssvikt la grunnlaget for at en sårbar guttunge utviklet seg til en iskald drapsmaskin.
Forfatteren går svært langt, lenger enn vi er vant til i norsk dokumentarlitteratur, når det gjelder å identifisere og utlevere Behring Breiviks nærmeste familie. Han navngir moren og ikke bare det: Han forteller om hennes adferd og oppførsel og går svært langt inn i hennes intime sfære. Alt var med på å skape en personlighet hos Anders Behring Breivik preget av massiv empatisvikt, emosjonell utviklingshemming og tilknytningsvansker.
For ordens skyld: Forfatteren fratar ikke på noe tidspunkt Breivik hans individuelle ansvar for ugjerningene. Han har med hele den sosiale, politiske og ideologiske bakgrunnen, og han viser hvordan Breivik skrittvis og målrettet forberedte seg på det som skulle skje. Og han skildrer enda en gang selve ugjerningene, sett gjennom øynene til noe av de som ble rammet 22. juli. I korte, effektive setninger rekapitulerer Borchgrevink de viktigste hendelsene. Særlig i skildringene fra Utøya makter han å være nøktern og dramatisk på samme tid.
Og bak det hele, bak bombingen av Høyblokka, bak skuddene i Tyrifjorden, bak det uleselige kompendiet og bak den narsissistiske stormannsgalskapen trer avtrykket av et skadet barn frem.
AV SINDRE HOVDENAKK