Jentene i Amanda-vinneren «Til siste hinder» (2011) er blitt ett år eldre i oppfølgeren «Skvis». Hestene er byttet ut med mopeder og gutter. Det er en teknisk sett bedre fortalt historie. De unge skuespillerne er blitt flinkere til å gjøre sin del av jobben.
Men innholdet er like tynt.
Det er sommerferie, det er forelskelse (til dels i samme gutt), en første fyll, krangel, sjalusi - sånne helt normale ungdomskomplikasjoner.
Filmen har også en «skurk», en gutt med drittkjeft og destruktiv oppførsel, helt målsydd etter uheldige Larris i gode gamle «Vangsgutane» - om noen skulle huske ham.
Filmen er sprunget ut av et fortellerglad filmmiljø på Helgeland. Det er flott! At man i dette miljøet også blir bedre til teknisk å lage film, er glimrende.
Så neste gang man skal i gang med et filmprosjekt, bør det jobbes mye mer med manus, slik at det blir noe grunnleggende interessant å fortelle om. Kanskje man endog skal gjeninnføre hester som en del av miljøet; slik sikrer man seg i det minste en målgruppe.
JON SELÅS