(Sakprosa 362 sider, kr. 399, Gyldendal)
Marinejegeren og etterretningsoffiseren Trond Bolle ble drept av en veibombe sommeren 2010, under et oppdrag i Afghanistan. Da hadde han tjenestegjort for de norske spesialstyrkene i 21år. For sine bragder ble Bolle tildelt krigskorset post mortem, en utmerkelse ingen nordmann tidligere hadde fått for krigsinnsats etter andre verdenskrig.
I «Krigshelten» tegner Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass et klassisk portrett. Det begynner med arbeiderklasseoppvekst, småkriminalitet og manndomsprøver, før eventyrene ute i verden kan starte for alvor.
Vi blir kjent med en målrettet, initiativrik og ansvarlig person. Men han manglet heller ikke laster, og assosiasjonene går til kriminalromanens agentliv. Ute i felten ble det gjerne bare tre timers søvn og ett måltid i døgnet, men desto flere sigaretter. Bolle var ikke bare lett å forholde seg til for sine overordnede, og han var kanskje ikke den av kollegene som lyktes best i å kombinere sitt spesielle yrke med familieliv. Mot slutten av boken, før han reiser ut på det siste, fatale oppdraget, møter vi en sliten førtiåring.
Lesere som lurer på hva Norge egentlig utretter i det sentralasiatiske fjellandet, blir ikke overrasket når det fremkommer at også Bolle hadde sine tvil.
Gjennom sin lange karriere, fra Balkan på nittitallet til dagens Afghanistan, opplevde Bolle på nært hold det vi andre knapt fikk vite i media. Dermed utgjør skildringen av hans liv også et viktig bidrag til forståelsen av hva norske spesialstyrker foretar seg rundt om i verden.
At mye av denne informasjonen er gradert materiale, har nødvendigvis gjort kildeinnhentingsarbeidet utfordrende for forfatterne. Men de har fått mange av Bolles kolleger i tale, noe som blant annet gjenspeiles i flere detaljerte rekonstruksjoner av feltoperasjoner.
Noen ganger savnes det like fullt en presisering av hva slags type kilde informasjonen kommer fra. Men det skal godt gjøres å portrettere et «hemmelig» liv mer utfyllende enn dette.
STEN INGE JØRGENSEN