Line Verndal som hele Norge kjenner fra TV-serien «Himmelblå», går som programleder i spissen for hjelpe mennesker som har vært igjennom en tøff periode i livet sitt. Hun møter familier som har vært gjennom sykdom og ulykker som virkelig fortjener å få hjelp til å ordne opp hjemme.
Ikke som Hellstrøm
Men det er ingen Hellstrøm som rydder opp, ei heller noen form for «Ekstrem oppussing» når Line kommer hjem med sine snekkerkyndige venner.
Respektfullt
Her er det heller ikke noen form brautende kjekkaseri. Tonen i programmet er varm, nær og respektfullt. Og det skulle da virkelig bare mangle når vi i det første programmet blir med hjem til Ragnhild og Gøran på Lysaker utenfor Oslo.
Mistet begge sønnene
De mistet begge sine sønner som en følge av en sjelden nervesykdom da barna kun var tre og syv år gamle. Paret måtte slutte i jobb og pleide guttene døgnet rundt de siste årene de levde.
Et beskjedent ønske
I TV sammenheng er deres ønske beskjedent: De vil ha hjelp til å få orden på soverommene til seg og datteren Hanna, som begynte på skolen denne høsten. Det er et ønske som kler programmet, som snarere handler mer om en ufattelig skjebne enn om oppussing.
Nær og følsom programleder
Line Verndal har en nær og følsom inngang til programlederrollen. Hun er til stede, hun er medfølende, men overspiller ikke på noen måte. Hun er der, lytter og blir mer en god venninne enn pågående programleder.
Kan mer enn håndverket
Hennes gode hjelpere, håndverkerne Lars Fossum og Jørgen Gundersen, kan mer enn sitt fag og går tidvis inn i lytterens rolle og bidrar til at familiens skjebne belyses på en gripende verdig måte. Det blir godt, engasjerende TV uten noen form for bismak.
Stor glede
Selvfølgelig er gleden stor når den lille familien ser resultatet av oppussingen de selv ikke har hatt overskudd til. Det er godt å kunne glede seg med andre som man føler virkelig fortjener det.
Et lite minus
Eneste lille minus er når alle firmaene som har bidratt med arbeidskraft og varer, skal ha sitt av «ære og omtale» der de til slutt i programmet får stå i hvert sitt klipp med firmalogoer synlig så det holder og ønske Ragnhild og Gøran lykke til. Det ville vært mer i tråd med programmets tone med en «takk til» på rulleteksten.
JØRN PETTERSEN