Altså, dette er bakgrunnnen: hele det nordamerikanske kontinentet er et forurenset helvete. Folk bor som sild i tønne i enorme boligblokker og kriminaliteten herjer. De eneste som stopper komplett anarki er dommerne, og de fungerer så vel utøvende som dømmende.
Jeg var lenge usikker på om det var en skuespiller som gestaltet ham denne gangen, der han brummer/hvisker seg gjennom den «post-apokalyptiske» møkkabyen gjemt bak hjelmen sin. Men det skal han ha, han er en mester i å levere ufrivillig morsomme macho-onelinere og blodspruten serveres tredimensjonelt i sakte kino.
Dredd utgir seg ikke for å være noe annet enn en våt gutteromsdrøm laget av voksne mennesker som burde visst bedre. Eksplosjoner, blodsprut i dystopia. Dette har vi sett ørten ganger før, det virker som om filmskaperne simpelthen blåser i at 90- og 2000-tallet noen gang skjedde.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN