Anmeldelse: «Doktor Proktor og det store gullrøveriet»

Jo Nesbø
Barn
228 sider
Kr. 299,-
Aschehoug
Doktor Proktor og gjengen sørger nok en gang for medisin mot humørmangel og utslitt leseglede.

Store og små kommer til å kose seg med denne fjerde boka, der til og med prompepulverets virkning når nye høyder.

Bulle har gått i dekning hos sin venn sør-trønderen, vår helt kan ikke vise seg for noen siden alle tror han løy om sin helterolle under måne-saken. Men når selveste Kongen og hans to nynorsksnakkende agenter fra (Secret) Garden trenger hjelp for å redde landet, må alle selvsagt stille opp.

Ikke bare er landets gullbeholdning stjålet, nordmenn risikerer å bli fattigere enn «øst-østerrikere». Det blir også livsviktig å hjelpe verdens kjedeligste engelske fotballag og dets enda kjedeligere trener Krillo til å score mål.

Og hvordan lurer man banditter i poker? Joda, her får både små og store sitt. Nesbøs univers er et godt reisemål for høstens høylesningsstunder, de sprelske karakterene leverer trofast sin blanding av svært ung og ganske så voksen humor.

Språket er som alltid lekende, effektivt og spisset med overraskende metaforer. Nesbøs velkjente sleivspark til både leseren og seg selv skaper en humrende nærhet, denne gangen også skjeve anmelderglis, fordi forfatteren har helt rett når han antyder at skildringen av fotballkampen mot slutten er noe langdryg. Men etter nesten 200 spenstige sider er slikt lett å tilgi.

MAY GRETHE LERUM