Denne Seattlekvintetten startet som et ekko av My Morning Jacket anno «It Still Moves», et ekko som ble stadig mer hult utover album nummer to og tre.
Å resirkulere et annet bands resirkulering av Neil Young kan man ikke hold på med altfor lenge, og nå har de heldigvis tatt grep.
Grepet er å alliere seg med lydlegenden Glyn Johns (The Who, The Clash, etc.), som har skrudd av den klisjépregede romklangen og laget et tøffere og mer jordnært rockband av, eh, horses. Eplet har dog ikke trillet langt bort fra stammen; her er mye sjarm og rufs à la Crazy Horse og søt leirbålsang som nikker til Crosby, Stills og Nash i tillegg til han-du-vet.
En selvprodusert femspors bonus-EP understreker den rotsterke syttitallsestetikken ytterligere, og med hell.
BESTE LÅT: «How To Live»
THOMAS TALSETH