TV-premiere: Tårevått - men også litt usmakelig

TVNorge satser altså på en norsk versjon av «Secret Millionaire» - der en hemmelig millionær lever en uke sammen med frivillige ildsjeler - og til slutt avslører sin identitet og deler ut sjekker.

Er det lov å si at jeg får litt vond smak i munnen av dette konseptet? For vi møter noen flotte og sympatiske millionærer. Vi møter mange hjertevarme, oppofrende og fantastiske frivillige som daglig jobber for at folk som trenger det får mat, tak over hodet og noen å snakke med.

Men programmet bygger opp under forskjellen på fattig og rik - og forestillingen om at de rike veldig gjerne vil hjelpe de fattige. Det sier ikke noe om mekanismene bak disse forskjellene. Her får en riking boltre seg i beste sendetid på TV - og det vil gå opp noen lys for millionærene underveis:

Tenk, det er noen som lever slik i Norge. Tenk, så bra jeg egentlig har det. Tenk, det finnes folk som ofrer seg totalt for andre. Og til slutt kommer renselsen: Jeg er ikke den dere tror, jeg har det faktisk bedre enn de fleste nordmenn - men jeg vil gjerne gi deg en sjekk på 50.000.

Jeg innrømmer lett at det kom tårer og klump i halsen. Så da må det jo være god TV? Ikke nødvendigvis - når den vonde smaken i munnen kommer på nøyaktig samme tidspunkt som tårene.

Jeg beklager overfor den sympatiske rikingen Einar Øgrey Brandsdal (37) som åpner opp og forteller om sin spillavhengighet som førte til selvmordsforsøk. Nå er han en suksessrik gründer som har tjent en formue på netthandel. Han er virkelig en fin fyr - og han har sikkert måtte la seg overtale for å være med i programserien.

Men jeg kan ikke for at jeg tenker: Kan ikke disse millionærene donere penger til frivillige organisasjoner på en annen måte, ja, mer i det skjulte?

Alle de frivillige i Trondheim rører ved meg. De gjør en formidabel innsats. Den uføretrygdede mannen som får en sjekk til å kjøpe seg møbler, treffer også TV-seeren med sin åpenhet. Men jeg vil ikke si som rikingen: at det var noe vakkert over øyeblikket der han får gaven. For det er ikke noe vakkert over dette.

Av CAMILLA NORLI