DET NORSKE TEATRET
«Evita»
Musikal av Tim Rice/Andrew Lloyd Webber
Regi: Svein Sturla Hungnes
Koreografi: Marianne Skovli Aamodt og Mette Welle Jacobsen
Musikkansvarlig: Atle Halstensen
Kapellmester: Svenn Erik Kristoffersen
Med: Heide Gjermundsen Broch, Frank Kjosås, Jon Bleiklie Devik, Ingeborg S. Raustøl, Kristin Grue, Silje Storstein, Sigve Bøe, med flere
Lloyd Webbers musikal har enorm musikalsk spennvidde, med opptil flere ørekilende hitlåter. I tillegg inneholder stykket de klassiske fenomener som maktkamp, oppkomlingens vei mot toppen, kynisk renkespill og ikke minst glamour. Det gjør at «Evita», fortellingen om legenden Eva Peron, fortsatt finner veien til teatrenes repertoar.
Regissør Svein Sturla Hungnes setter blikket på kynismen i manipuleringens makt. Han vil fortelle om en catwalk der en mytisk kvinne hersket med stålvilje. Hungnes serverer en tett og stram forestilling, men dveler lite ved ømhet og sensualisme. Effektiviteten gjør at Heidi Gjermundsen Broch som Evita får snaut med spillerom i starten. Det tar tid før man som tilskuer får etablert et forhold til Evita-skikkelsen og det tar tid før forestillingen får nerve.
Først når hun kommer i armene til Argentinas kommende president aner vi hennes drivende manipulative talent - et talent Broch til fulle eksponerer med styrke og utstråling både musikalsk og mentalt.
Hun får godt følge av Bleiklie som Peron, og ikke minst Frank Kjosås i rollen som den observerende kommentatoren Che. I likhet med Broch har Kjosås et fysisk musikalsk scenenærvær som plasserer duoen i eliteklassen.
Ensemblet rundt dem veksler mellom å være arbeidsfolk, borgerskap og generaler; skarpe observatører til Evitas - og Argentinas - turbulente tilværelse. Men også der er det stramheten som gjelder. Musikken og enkeltscener utgjør kontrasten, og i en del tilfeller er det vakkert og forførende. Kostymene er lekre, en fryd for øyet.
Men i «Evita» ligger også så mange undertoner av sensualitet og intimitet. De kommer ikke klart nok fram i denne oppsetningen.
BORGHILD MAALAND