Det bør også sies at denne filmen heller ikke er for de aller minste. 7-årsgrensen er fornuftig; det er såpass mye skummelt på ferde her, at drømmeeffekten kan bli i sterkeste laget for uforberdte småsjeler.
Nåvel: Filmen er henlagt til det skotske høylandet tidlig i middelalderen. Merida er den viltre, rødhårede kongsdatteren som en fortvilet mor forsøker å temme til en ordentlig prinsesse. For snart skal hun - for sitt lands og mors skyld - gifte seg. Det er Merida temmelig uklar for; hun vil heller ri som en vind gjennom skogen, skyte med pil og bue og være sitt utemmede jeg.
Så kommer en kraftig dose trolldom inn i bildet. Og en besvergelse med totalt utilsiktet sideeffekt. Og da er vi i gang!
Som sagt: Det er til dels skumle greier, dette; en slags «Braveheart» i dukkehusstørrelse med snart 100 års animasjonstradisjoner i effektene, dog paret med det aller siste av dataanimasjon.
Resultatet er virkningsfullt, mildt sagt. Naturen nydelig, menneskene, både små og store, både enkeltindivider og massemønstringer, er glimrende gjort.
«Budskapet» er vel et slags «vær deg selv», særlig hvis du er jente, og ganske spesielt særlig hvis du har noen i livet ditt som på død og liv vil fortelle/tvinge deg til de viktigste valgene i livet. Vi støtter hver tanke!
På den annen side: Hele eventyr-opplegget, kongsdatter, heks, streng mor, skummel trolldom, fremstår på underlig vis som litt umoderne.
Jeg tror faktisk ikke det vil bry barna noe videre; her er det action nok, identifikasjon nok og liv nok til å engasjere dem. De voksne, derimot, vil nok kjede seg mer: Denne filmen når ikke opp til andre eksempler de siste årene der både barn og voksne kan bli like fascinert.
JON SELÅS