De som trodde Chan Marshall ga sitt endelige slipp på undergrunnsmetodikken med «The Greatest» traff bare delvis.
Seks år etter drar hun tilbake til sitt egenproduserte, vanskeligstilte jeg - der harmoniene nydelig motsier hverandre og vokalen ikke enes om klang.
Men i stedet for å være frynsete desavuert og nevrotisk deprimerende som «You Are Free», er 40-åringen opprømt, full av selvtillit og øyeblikkelig dansbar.
Selvsagt mer vonsviken enn såret, med lyriske tilløp til angstskrik og utagerende skuffelse, men det er den, tross alt, overhengende følelsen av lidelse og håp som gjør den lyse
albumtittelen underlig treffende.
BESTE LÅT: «Silent Machine»
TOR MARTIN BØE