At forrige album, «Merriweather Post Pavillion», fremskaffet
et ekstremt overskudd av tilhengere ser ikke ut til å hverken interessere eller skremme brooklynerne.
Årets utgivelse er mer innfallsbasert, mindre popvennlig og uten tvil betraktelig mindre tilgjengelig.
Om det henger sammen med at gitarist Deakin bidrar i studio for første gang siden 2007 er én vinkel. Men realiteten er at de på ingen måte er tomme for ideer.
Ideene kommer bare, for ofte, i veien for låtene. Noen gjennomgående anstrøk av schmaltz er kvartetten for dyktige til å unngå, og virkelig uforbederlig anarkisk blir det aldri. Det var garantert også meningen.
BESTE LÅT: «Applesauce»
TOR MARTIN BØE