Han lever muligens i en drøm, men det er en skjør og romantisk
én. Jens Lekman har kombinert samples, piano, gitar og feelgoodtekster på altfor få album så langt. Svenskens tredje har tatt fem lange og er om mulig enda mer konseptuelt på alle mulige former av hjertesorg; alt som kjærlighet ikke er.
Det er hverken seigklissent og gråtkvalt, men lett-trippende arrangert og hysterisk underfundig. Spesielt når 31-åringen i tittellåten viser seg å ha laget den morsomste og søteste sangen om proformaekteskap noensinne. Når jeg tenker meg om, er det
vel også den eneste.
BESTE LÅT: «The End of the World Is Bigger Than Love»
TOR MARTIN BØE