«Polypoly»: Koreografi Ingun Bjørnsgaard
musikk: Arne Nordheim
«Fade in Black»: Koreografi Kaloyan Boyadijev
musikk: Ólafur Arnalds
«Resin»: Alexander Ekman
musikkcollage
Dansere fra Nasjonalballetten
Kostymer: Stine Sjøgren
Lys: Pål Vidar Sævarang
Når Nasjonalballetten starter sesongen er det med ny sjef, Ingrid Lorenzten, på plass. Repertoaret en god stund fremover vil allikevel være Espen Giljanes. I kjent stil starter den sesongen med «Septemberdans 2012». Det er tre helt nye verk hvor en av nestorene i norsk dans, Ingun Bjørnsgaard, er først ut med «Polypoly». Tittelen er Arne Nordheims, og betyr noe slikt som mangemange. Nordheims musikk har mange dramatiske brytninger. Dette følger Bjørnsgaard flott opp i det koreografiske.
Det virker som at danserne entrer et for dem et ukjent rom. Ikke alle er like komfortable, noen til og med forlater det for så forsiktig komme tilbake. I balletten blir Nordheims lydunivers overført til bevegelser, og Bjørnsgaard skaper mange nydelige skulpturelle posisjoner, og hun klarer å følge musikkens dramaturgi visuelt.
Kaloyan Boyadijev er en koreograf i stadig utvikling, og det heldigvis i positiv retning. Gjennom hans «Fade in Black» vil han undersøker forskjellige former av avhengighet. Det har blitt en nydelig blanding av langsomme flytende passasjer blandet med kraftige eruptive partier. Hans balletter blir bare mer og mer helstøpte. Med «Fade in Black» har han skapt en liten perle. Han viser stor forståelse for avansert partnerarbeid. Særlig den første pas de deuxen mellom Kristian Alm og Victoria Amundsen var nydelig. Solodansen for Lisa Nielsen var nok et bevis på stor forståelse av den valgte musikken, og hun utførte den med en herlig indre glød.
Kveldens avslutning, Alexander Ekmans «Resin» krever litt innside kunnskap om dansens verden for at en skal få full uttelling. Han befinner seg i et eget univers, med en helt spesiell form for humor, når han i dette verket utforsker hva ballett egentlig er. Etter Oslo venter Nord-Norge og Svalbard.
FREDRIK RÜTTER