To venninner følges gjennom en langhelg der de hver for seg oppsøker emosjonell, seksuell og sosial fornedrelse.
Desperat etter å vinne fred og fly fra emosjonell smerte klasker de kropp og hjerte på livets spillebord.
De voldsomme tematikkene inkluderer også skyld etter en venns død, og grunnleggende ensomhet. Dermed blir portrettene av ballettdansende Simone og psykologistudenten Amalie blir for grunne. Lange skildringer av begges voldspregede sexliv gjør at det lille de har av egen personlighet smelter sammen.
Møtene med ulike menn, en bursdagsfest og livet i den lille leiligheten byr heller ikke på dypere leseopplevelser - hendelsene haster for monotont forbi i denne korte og opphugde teksten.
Heldigvis byr boken også på noen scener der ordene pulserer, der forfatteren tar et mer følsomt og innovativt grep om det ganske ordinære språket. Særlig mot slutten, når Ildfuglens dans øker en indre temperatur formidles både smerte og frihet. Hovedpersonen Simones hud sprekker opp også i overført betydning, slik at man ser glimt av hjertet.
Dermed fremstår alle de fantasiløse sidene med hjerteløs, tilfeldig, ekskrementtilsølt, blodig og voldtektslignende sex som bortkastet. Hvis intensjonen var å beskrive den renselse og styrke enkelte opplever ved slik underkastelse, mangler mye. Dette pirrer ikke, det er er ikke engang egnet til å sjokkere, selv om boken fremstiller en mer redelig brutalitet enn kommerse BDSM-flørter som bestselgeren Fify Shades of Grey.
LES OGSÅ: H edda (25) vekker oppsikt med norsk «Fifty Shades of Grey»
MAY GRETHE LERUM