Selvfølgelig er den ikke det, hvilket også er den eneste store innvendingen til dette konseptet der en yngre og urban artist møter mer etablerte artister fra andre genre for å tolke hverandres låter. Men en etterlysning av litt mer fantasi i utvelgelsen av deltakere er definitivt på plass.
«Cover Me»
TV 2 på tirsdager
Disse deltar:
Timbuktu/Kari Bremnes, Lars Vaular/Jonas Fjeld, Philip/Sigvart Dagsland, Admiral P/Lars Kilevold, OnklP/Ketil Stokkan, Cir.Cuz/Ole I'Dole, A-Lee/Torhild Sivertsen, Samsaya/Dag Ingebrigtsen.
Framifrå
Konseptuelt er idèen både god og framifrå utført, iallfall i det første programmet der svenske Timbuktu og Kari Bremnes møtes. Du trenger faktisk ikke å være over middels interessert i musikk for at «Cover Me» fenger. Dessuten er dette to artister som svært mange har et forhold til. Det er nok mer enn hva vi kan si om et par av deltakerne senere i høst.
De to tar utfordringen på ramme alvor. Timbuktu får den tøffeste oppgaven - han har riktignok hørt om Kari Bremnes før, men aldri hørt låtene hennes. Bremnes på sin side har allerede et forhold, som svært mange av oss andre, til låten som svensken velger til henne, «Alla vill till himmelen, men ingen vill dö».
Timbuktu bryner seg på «Københavnerkneipe», den aller første sangen som Kari Bremnes skrev.
Historie
Noe av styrken ved det første programmet er nettopp hvor sterke låtene er i utgangspunktet. Begge inneholder en historie, og begge har også en spesiell bakgrunnshistorie som vi blir kjent med.
Samtidig røpes ikke altfor mye av de ulike tolkningene før de fremføres helt i slutten av programmet. Dermed blir seerne like overrasket (og imponert!) over resultatet som Kari Bremnes og Timbuktu blir av de respektive tolkningene. Kommer Kari til å rappe? Fremstår Timbuktu som en følsom visesanger?
Lett og god tone
Feelgood-faktoren er kanskje ikke like sterk som i beslektede «Hver gang vi møtes», selv om den gjensidige respekten mellom de to artistene skinner godt gjennom. Tonen gjennom hele programmet er både lett, god og humoristisk.
Heldigvis går ikke programleder Gunnar Greve ofte mellom de to hovedpersonene, men holder seg hederlig i bakgrunnen. En del karslige hiphop-hilsener blir det imidlertid mellom gutta, ikke minst når Tommy Tee trer Timbuktu hjelpende til på beats- og produsentsiden.
Men så var det jo dette med hiphop og kjønn, da. James Browns ord gjelder åpenbart for norsk urban musikk også; «This is a man's world».
Kanskje vi burde minne programskaperne av «Cover Me» om de neste ordene også: «But it wouldn't be nothing, nothing without a woman or a girl»!
STEIN ØSTBØ