«Jakten på ærligheten»
Sted: Latter
Med: Anne-Kat. Hærland
Regi: Bjarte Hjelmeland
Hun har passert 40, ironiserer hjertelig over seg selv - og refser det hygge-nygge kosesamfunnet som kveler oss daglig på de sosiale medier.
Anne-Kat. Hærland er tilbake på scenen med intensjoner om å jakte på ærligheten, sin egen og den som omgir oss andre. Hun har som vanlig skarpe observasjoner å by på, og en del saftige frekke replikker.
Hennes politiske statements om feminisme, vold, homser og den nevnte kosekulturen er utvetydige og ærlige, mer beskt enn humoristisk. Bortsett fra når hun åler seg inn i underlivshumoren, der Bjørn Eidsvåg gjentatte ganger under forestillingen må finne seg i å identifiseres som hennes egen fitte. Banalt, men etter hvert knisende komisk.
Hun er småslem mot flere navngitte kjendiser, men ikke mer enn hva et menneske i rampelyset må tåle. Men i omtale av damene i sofaen på TV Fem (blant andre mor til Ari Behn og Mira Craig) og deres omgang med det hinsidige, engler, og deres holdninger til folk som har opplevd tragedier, oppleves Anne-Kat. s replikker som drepende.
I sin koserefs kommer hun inn på 22. juli. Nøkternt, inderlig og uten ironi konstaterer hun at alt skulle bli så annerledes, det sa alle. Men slik gikk det ikke. Vi lot ting gå videre. Vi foretrekker de hysterisk komiske kattevideoene på Facebook, og klikker «liker». Vi har en statsminister som formaner til ansvar, men som bruker twitter til å formidle sin sans for «Lilyhammer».
I sin jakt på ærlighet berører også Anne-Kat. yndede tema som interiørtyranniet i Oslo 3, å være 40 år og barnløs. Hun tenderer mot å gjenta seg selv der hun hamrer budskapet inn med spade. Noe av dette fortoner seg som småmuntert oppgulp. Men Anne-Kat. har stil, hun er direkte - og kan være ganske rått refsende i en ærlighetsjakt som er mer besk enn humoristisk.
BORGHILD MAALAND