KONSERT: Lars Vaular
STED: Øyafestivalen, Oslo
PUBLIKUM: Cirka 4000
Vi kan for så vidt leve med at Vaular ikke spiller "Gi meg noe bass"; han har uansett nok låthøydepunkter å fylle en times kveldskonsert med.
Verre er det at en forestilling med landets ypperste rapartist serveres med et lydbilde så tamt at det fullstendig mangler det vi på godt norsk kaller "oomph". En nærmest total mangel på tyngde i bunnen, og så lavt at man må be sidemenn dempe seg, selv om man står kun 20 meter unna scenen. Denne anmeldelsen er skrevet uten den minste antydning til øresus.
Synd, for det kunne vært en festaften. Vaular, hans sidekick Girson og bandet for øvrig gjør en helhjertet innsats, og byr dessuten på et råflott lysshow i form av grønne laserstråler Luke Skywalker ville nikket anerkjennende til.
Vaulars potente hip hop lar seg heldigvis ikke ødelegge helt av mangelen på desibel. "En eneste" er et tidlig høydepunkt, mens fjorårets new jack swing-manøver "Blås" fremstår flere hakk festligere fra scenen. "Ninja" utmerker seg også, det samme gjør tanken på at Vaular ikke ser seg nødt til å ty til noveltyhiten "Solbriller på" i festivalsammenheng.
Samtidig blir det noe underlig antiklimatisk over gjesteopptredener fra Sondre Lerche ("Øynene lukket") og John Olav Nilsen ("Som i en siste dans"), særlig førstnevnte blir kalorifattig uten sin viktigste ingrediens: dyp bass.
Og sånn skal det ikke være på konsert med Lars Vaular.
THOMAS TALSETH