KONSERT: Sondre Lerche
STED: Enga, Øyafestivalen
PUBLIKUM: Ca 1200
Fettersamarbeidet «Øynene lukket» sto sentralt da Sondre Lerche fikk æren av å åpne årets Øyafestival onsdag ettermiddag.
Lars Vaular entret fetterens scene på nest siste låt og stjal det meste av oppmerksomheten for det ferske samarbeidet, en låt som bare blir bedre og bedre, og som iallfall skapte større stemning enn det låtens refreng hevder.
Da begynte vi å ane konturene av en gullkonsert også, men påfølgende «Sleep On Needles» ble dessverre siste låt ut i et altfor kort sett. Det skal også sies at det aldri er lett å åpne en svær festival tidlig på ettermiddagen, og Lerche skal ha for den guts'en han oppviste gjennom alle sine femti tilmålte minutter.
Guts, ja. Til tider blir det nesten for mye av det gode og andpustne hos Sondre Lerche i signalrød jakke og frittblåsende lugg. New York-bergenseren har vridd og vendt på låtene sine før, men på Øya ble han tidvis ivrig og intens inntil det ekstatiske. Dette fører også til at han leder låtene sine inn i ukjente territorier - de mange mellomspillene improviseres frem til det irriterende på noen av hans mest kjente, kjære og geniale komposisjoner.
Blant annet blir «Two-Way Monologue» nærmest dekonstruert. Lerche og bandet faller alltid tilbake på samme klikk samtidig, men på veien dit har pop-perlene hans gjerne blitt filleristet og gitarharvet til det ugjenkjennelige.
LES OGSÅ PÅ VG+: Artistenes beste og verste minner fra Øyafestivalen
Noen ganger makter Sondre Lerche tross alt også å lede låtene sine inn i nye og mer spennende spor. Postpunk-avslutningen til «No One's Gonna Come» er et godt eksempel på det.
Selvfølgelig måtte Sondre Lerche også innom sin Øya-debut for elleve år siden, da et gigantisk haglevær tvang ham av scenen. «Guds måte å si fra om at han ikke likte den første platen min», spøkte hovedpersonen.
En nådeløs kritiker, den karen der oppe. Men Sondre Lerche har tross alt aldri fortjent slik krass kritikk, ikke elleve år etter, heller.
STEIN ØSTBØ