En parisisk vennegjeng bestemmer seg for å dra på deres sedvanlige sommerferie, til tross for at en av dem ligger hardt skadet på sykehus etter en trafikkulykke.
Dette er mennesker som har «alt». Bortsett fra noen skikkelige liv. Alle lever på illusjoner, alle har de sine små og store løgner. Når alt kommer til alt, og når de litt-større-enn-vanlige prøvelsene kommer, viser de seg at hemmelighetene og løgnene kan ha svært ødeleggende virkninger - på de andre og på dem selv.
På mange måter er filmen sympatisk. Dette er levende ensemblespill av en rekke av Frankrikes ledende skuespillere mellom 30 og 50. Det handler om mennesker som absolutt tar for seg av livets goder, og tar dem glatt for gitt.
Problemet er bare at filmen åpenbart handler om for lite. Den tar drøye to og en halv time, og det blir alt for mye ufokusert snikksnakk ut av det. Et par av figurene blir dertil nokså karikerte underveis og det er så rent for mange flagrende tråder.
Men, bevares: Er man først frankofil av legning, må dette utvilsom oppleves som en gledesfilm.
JON SELÅS