Anmeldelse: Trio med trøkk

Hvor: Hotel Klubben i Tønsberg
Bettan, Alexander & Didrik
Regi: Tom Sterri
Med: Elisabeth Andreassen,
Alexander Rybak, Didrik Solli-Tangen.
Kapellmester: Øystein Lund Olafsen

TRIO MED TRØKK: Elisabeth Andreassen har fått med seg unggutta Alexander Rybak og Didrik Solli-Tangen i et show som swinger. Foto: Alf Øystein Støtvig/VG.


Bettan, Alexander og Didrik besitter samlet sett et bredt spekter av musikalsk talent, og evnen til å formidle det. Med drahjelp av regissør Tom Sterri har de satt sammen et knippe låter som gjenspeiler deres varierte ferdigheter. I tillegg til eget materiale, har ulike sjangre innen populærmusikken og den klassiske del også fått plass.

Men når tre artister med solokarrierer skal dele scene og oppmerksomhet, er det vanskelig å velge bort noe. Stort sett er den musikalske flyten fin, enkelte ganger veldig fin, men iblant noe vilkårlig. Det gir iblant et preg av «nå er det min tur».

Det tar også litt tid før scenens yngre garde blir varme i trøya. Replikker og prat mellom låtene er minimalisert, og ethvert tilløp til litt knotete og fomlende konversasjon blir man dermed ekstra oppmerksom på.

Til gjengjeld lar man seg lett rive med i trioens musikalske lekenhet. Bettan har en scenisk trygghet og ro som gir henne en sterk pondus, selv i sanger vi har hørt gjentatte ganger. Hun har en smygende stemme i «The Lady is a Tramp» og tar full sats i opera-arien «Nattens Dronning». Når Didrik slipper løs som en pompøs fanfare i en sang om å redde verden gjennom resirkulering, viser han et klart gryende komisk talent. At han kan synge opera overrasker ingen, men i samspill med Bettan og Rybak blir resultatet et lekende overskuddsfenomen.

Og apropos overskudd; Rybak gyver løs på Bazzinis fiolinistiske utfordring «La Ronde des Lutins» med en rockestjernes dødsforakt. Varsom og øm kan han også være, som i Mats Paulsons «Träden i Villa Borghese». I likhet med Bettan har han vunnet den internasjonale GP-finalen. Da skaffer man seg solide erfaringer hva sceneopptreden angår.

Sommershowet med denne trioen har definitivt trøkk. Og selv om innholdet spriker til en viss grad, så er det fint rom for enkelte absolutte høydepunkter.

BORGHILD MAALAND