Konsert:Kiss
Sted:Kollen
Anmeldelsen er basert på 2/3 av konserten.
Som fornøyelsespark betraktet, er Kiss særdeles uvillige til å bytte ut de gamle, velprøvde attraksjonene. Vi snakker fremdeles trommesett på hydraulisk plattform, gitar som skyter fyrverkeri, blodspytting og flammesluking. Dette er Kiss' ekvivalenter til Rutsjebanen i Tivoli i København - uerstattelige selvfølgeligheter.
Ganske god dag
Men selv en fornøyelsespark kan ha gode og mindre gode dager. Kiss hadde en ganske god en i Holmenkollen i går.
Da de spilte i Trondheim for et par somrer siden var det som å se en faksimileversjon av showet som gjorde dem legendariske blant tenåringer på 1970-tallet: Alt føltes litt mindre og billigere. Originalmedlemmene Paul Stanley og Gene Simmons virket slitne. Ungfolene Tommy Thayer (gitar) og Eric Singer manglet personlighet (det vil si: de låner personlighetene til de to som ikke får lov til å være med lenger, Ace Frehley og Peter Criss).
Rusten
Stanley var heller ikke i går det han en gang var. Gitaristen er blitt hofteoperert, og kan ikke lenger svinse sånn feminint sidelengs som han gjorde i gamle dager. Han er i større grad stasjonær. Stemmen hans var dessuten ru, rusten.
Simmons drar en større del av lasten nå, og virker til å kose seg. Han bukter seg øgleaktig, stikker ut den hersens tungen, det renner slim og sikkel av ham. Han har, om sant skal sies, lagt seg ut. Ansiktskjøttet brer seg utover den hvite sminken, dobbelthaken kunne trengt et strøk maling eller to. Han ser bred ut i den modifiserte, oppdaterte «Alive II»-drakten.
Å kalle det han spiller etter «Dr. Love» en «bassolo» ville være å overdrive. Han berører simpelthen strengene på en bassgitar. Men hei. Han spytter blod mens han gjør det. Det er alltids noe.
De nye guttas solopartier var kjedelige, og Stanley holder seg aldri for god for publikumsfrieri av den mest slitte, slitne typen.
Sirkus
Hverken han eller Simmons kan kalles musikere. Bassisten har i senere år i fullt alvor snakket om hyre nye folk til å utgjøre fremtidens Kiss, slik at merkevaren i praksis kan fortsette å eksistere etter at han og Stanley har lagt på røret. Det ville ikke vært vanskelig å oppdrive folk med større tekniske ferdigheter
Men som sirkus var dette ikke ille. Du skal se de spiller i sitt naturlige habitat på Tusenfryd neste gang.
MORTEN STÅLE NILSEN