En ny film «Istid»-serien betyr sikre penger i kassen, og at film nummer fire kommer er vel ingen overraskelse - med et Hollywood stadig mer redde for å ta sjanser. Fjerde film føles likevel ikke som uttværet stoff, våre pattedyr-venner er morsommere og lager mer action enn noensinne.
Allerede i anslaget får vi bud om et kreativt overskudd man hikster av: Det maniske ekornet Scrat på jakt etter eikenøtta si får kontinentalplatene i voldsom drift. Scrat-historiene har til nå bare vært artige sidesprang i «Istid»-serien, men nå er han altså solid integrert i fortellingen - og dukker opp hyppigere enn sist. Det er det ingen som gråter av, tvert i mot!
Følgene av jakten hans blir svært omfattende: Splittede mammut-familier, stor oppstandelse, og en generell følelse av verdens ende.
Men, og dette er et viktig men: Dovendyret Sid holder humøret oppe der han seiler av gårde på isfjellet sammen med stødige Manny og tigeren Diego. Han har sågar fått med seg bestemor «besta» på laget - (Gisken Armand på breial bergensk, tøft!).
Sid er rett og slett den morsomste, mest elskelige animerte filmfigur på denne siden av Donald Duck. Dagfinn Lyngbø gir ham flere lag enn originalen med sin slafsete Askøy-naivitet - og det norske filmpublikummet stor underholdning. Sid var skammelig lite til stede i forrige film - her er han med hele veien, ustyrlig optimist! 3D-effektene er dessuten blitt mer finslepet. Hvis ikke de forrykende rutsjebaneturene du dras med på lar deg overbevise, sjekk ut detaljene på Sids pels på vei ut av koma etter å ha spist giftige bær! Den tekniske avdelingen har gått sjumilssteg siden oppstarten i 2002.
Historien er enkel, men rasende effektivt fortalt - her er få dødpunkter mellom isfjellene, uten at det blir for anmasende.
Dette er forrykende sommerunderholdning for hele familien - og både små og store kan altså trygt løse billett til den norske versjonen.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN