Åpningskonsert, Risør Kammermusikkfest
Musikk av: Beethoven, Lutoslawski, Hegdal og Dvorak
Med: Det Norske Kammerorkester, Ian Bostridge, Håvard Gimse, David Hansen, Ellen Ugelvik, Henning Kraggerud m.fl.
Risør kirke
Etter som «Tilfeldighetenes spill» er årets tema, startet like godt hele åpningskonserten med en orgelimprovisasjon over Risørsangen som preludium til Erik Fosnes Hansens åpningstale.
Åpningskonserten viste i vid forstand hvordan moderne komponister som Lutoslawski og festivalkomponist Magne Hegdal kombinerer klassiske oppbyggingsformer med, nettopp, tilfeldige elementer.
I Lutoslawskis dobbeltkonsert for obo, harpe og strykere, som ble spilt av Det Norske Kammerorkester, Nicholas Daniel på obo og Ida Aubert Bang på harpe, ble det tydelig hvor vellykket det ofte er å kombinere relativt strenge komposisjonsteknikker med improvisasjon under kontroll - i Lutoslawskis tilfelle små figurer som gjenstas og danner klangflater.
Dermed blir også musikken stående i et levende og spennende spenn mellom det strenge og lineære og det mer massive og levende. Og godt låt det av både orkester og solister, Nicholas Daniel hadde et nærvær i obotonen som nesten smeltet musikken under taket i Risør kirke.
Magne Hegdals «make beLieve Rag» fra 1981 er derimot av et helt annet slag. Det var en slags parafrase over Scott Joplins kjente ragtime med nesten samme navn, og selv om komposisjonsprinsippene er noen av de samme som hos Lutoslawski, ble dette en lettere og mer humørfylt affære.
Her fikk vi en slags dekonstruksjon av musikken der kontratenoren David Hansen like godt hadde rollen som dansende sopran i et glitrende samspill med pianisten Ellen Ugelvik. Et veldig spennende musikalsk uttrykk som naturlig nok havnet et sted mellom ragtime og samtidsmusikk, og der harpisten Ida Aubert Bang etter hvert ble budt opp til dans.
Men eldre musikk var det også, og spesielt Dvoraks Klaverkvartett i Ess-dur, op. 87 ble en musikalsk nytelse. Kvartetten besto av festivalens kunstneriske ledere Henning Kraggerud og Lars Anders Tomter, Håvard Gimse på klaver og Christian Poltéra på cello, og man kunne bare konstatere hvilke kapasiteter denne festivalen byr på igjen og igjen. Det ble et vakkert og inderlig samstemt stykke Dvorák med alt det innebærer av bøhmiske folkemusikk og muntre kontraster.
Det kjedeligste denne kvelden ble dermed tenoren Ian Bostridge og Håvard Gimse med Beethovens sangsyklus «An die Ferne Geliebte». Jo, han sang fint, men likevel virket både musikken og fremførelsen forunderlig satt denne kvelden. Men kanskje det bare var i lyset av alt det andre?
TORI SKREDE