Stueren lakenlek.
For dem som var vant til den slibrige og hyperseksuelle R. Kelly, kom den stuevennelige soulen i «Love Letters» (2010) som et sjokk. Han følger opp den selvproduserte platen med enda en øvelse på produksjon og antydning. Det er noe mildt forstyrrende med at mannen med det liberale forhold til urin lager låter som mamma kan danse til. Eller gjøre enda verre ting, om man velger å lese Roberts egentlige tanker.
Sjokkeffekten har forsvunnet siden sist. Han synger helt fantastisk, men produksjonen er bare teit. Det låter som backingbandet i et pensjonistbryllup. Litt underholdende, men la oss håpe at neste års «Black Panties» blir litt eklere.
BESTE LÅT: «Green Light»
SANDEEP SINGH