Tenåringer i trettiårene.
Etter et par «søkende» album møter Linkin Park seg selv i døren: «Living Things» er en hybrid av gammelt «nu metal»-mas og deres «nye», ikke mindre usubtile stadionrock-jeg.
Målet er vel å holde liveshowet deres på veien i enda et par år. Det går sikkert greit.
Men det må sies: De er, musikalsk sett, et dypt begrenset band.
Og den konspiratorisk anlagte «eksistensielle angsten» deres er grunt gymnasial.
De låner ulyder fra den nye amerikanske elektroniske dansemusikken, og avslutter med en siklende emo-klineballade. Rick Rubin har leid ut navnet sitt til omslaget, men har neppe vært så mye som innom studioet.
BESTE LÅT: «Victimized»
MORTEN STÅLE NILSEN