Fortid så langt øret kan høre.
Er det virkelig 11 år siden forrige gang? Ja. Men lite er forandret i Beachwood Sparks-land (et sted mellom stranden og prærien). Bandet har fortsatt en utsøkt platesamling, og veldig lyst til å vise den frem: «Mike Nesmith! Buffalo Springfield! Gene Clark! Flying Burrito Brothers! Big Stars første!».
De er blodfattige fordi de ønsker å være blodfattige, derivative fordi alt ganske riktig var bedre før.
Du husker ikke sangene etter at de er over. Men de er saliggjørende mens de står på.
Spesielt for alle som mener at «The Notorious Byrd Brothers» (1968) er det beste Byrds-albumet. Og det er det jo.
BESTE LÅT: «Forget The Song»
MORTEN STÅLE NILSEN