Slipp slengbuksene løs, det er sommer.
The Black Crowes nøt en håndfull slagere, og ble stående i spagaten mellom ønsket om å lage konsise «classic rock»-hits for MTV og den mer steine sørstatsrocken de begikk på scenen.
Nå har vokalisten Chris Robinson funnet seg et sett nye brødre, og kan la freakflagget vaie fritt.
Ikke én sang her er under syv minutter. Alle er dandert med fabelaktig gitarspill signert Neal Casal, som virkelig får kanalisert sin indre Dickey Betts (Allman Brothers).
Retro? Er'ru gæær'n. Men husk at Robinson vært retro i hele sitt liv.
Og at for mange er denne kosmisk soulfulle rocken selve lyden av sommer.
BESTE LÅT: «Rosalee»
MORTEN STÅLE NILSEN