LÅT: HIP HOP/R&B
Stella Mwangi
«Bad As I Wanna Be»
(EMI)
Omslagsbildet gir en pekepinn: Fjorårets solstråle av en Melodi Grand Prix-vinner i monokromfarger, med den største - øh - «sigaretten» sett på et platecover siden Bob Marleys «Catch A Fire» (1973) på vei ut av den tidligere så bredt smilende munnen.
Overraskelsen - eller «sjokket», litt ettersom hvordan man ser på ting - blir ikke mindre når man hører låten: Dyp, blytung hip hop-R&B, nesten dub-reggaeaktig seig, med et goldt analogsynth-tema ulende transeaktig narkotisk i venstre stereokanal, akkompagnert av perkusjonselementer som høres ut som de er innspilt i en krypt.
Og så teksten. Så langt fra «Haba Habas» optimistiske bestemor-livsfilosofi som det er mulig å komme. «Bad As I Wanna Be» fortoner seg som en sang om å lange dop og blåse i de moralske konsekvensene. «Pow pow pow/I turned your lights off», messer Mwangi dovent, ugjenkjennelig livstrett.
Det kan være en type metodeskuespill, dette. «Bad As I Wanna Be» føles uansett en smule foruroligende. Den føles også som en mørk hit, og som et musikalsk sett fruktbart, ett hundre prosent komplett brudd med fortiden.