Effektivt strupetak

Purified In Blood: «Flight Of A Dying Sun»
(Indie Recordings)

Struper er i det hele tatt sentral på rogalendingenes tredje album. Ikke bare åpner det med krigersk strupesang fra Sibir - noe som setter den grimme tonen for hele albumet - men Hallgeir S. Enoksens rått tilskårne strupebånd får nå dominere vokalen
helt alene, ettersom Glenn Reaper har sluttet i bandet. Ikke
for det - Glenn gjester faktisk sine gamle bandkolleger på
«Iron Hands».

En annen gjest er Erlend Hjelvik fra Kvelertak som gjør den
gyngende og fresende «Mot Grav» til et av platens bedre spor. Kanskje kan vi takke nettopp vennene i Kvelertak for at Purified In Blood fremdeles låter så vitalt som her og på foregående «Under Black Skies» som kom ut uken i forveien for Kvelertaks debut i 2010 og ufortjent kom litt i skyggen av denne. Da hadde Purified In Blood i flere år vært det heteste navnet på alles metal-lepper, men tok i stedet en lengre pause da flere av medlemmene brøt ut av bandets opprinnelige
straightedge-filosofi.

En miks mellom de to foregående albumene, sier Purified In
Blood selv om «Flight Of A Dying Sun». Og denne gangen har de
rett. Både hardcore-elementene, den melodiøse riffingen og den
vibrerende aggresjonen er her, men samtidig er gitarsoloene utvidet og innføringen av orgel i lydbildet må sies å være særs
vellykket. Sånn sett er det to spor skiller seg klart ut som definerende for Purified In Blood anno 2012 - «Escape To Solace» der gutta bygger massive, hypnotiske metalriff bak hardcorevokalen, og tittellåten som er den perfekte krysning av nettopp hardcore og klassisk britisk heavy metal fra det gylne åttitallet.

Etter en turbulent karriere ser det endelig ut til å gå Purified In Bloods vei - så fortjent, så fortjent!

BESTE LÅT: «Escape To Solace»

STEIN ØSTBØ