Selv om «The Wreckers» midtveis her er pur pop(!), markerer
denne platen en retur til det Rush som svært mange har elsket
i rundt førti år - poengterte, harde riff, behersket og mer avslappet vokal fra Geddy Lee og overraskende brekk som tar låtene i nye retninger hele veien. Og sannelig har de også
funnet tilbake til konseptalbumet (om en ung manns fremtidige reise gjennom en grusom verden¿), dog uten å dele låtene i kvarterlange suiter.
Lydmessig er det en repeterende nytelse å høre samspillet mellom tre fantastiske musikere som behandler instrumentene sine med både kraft og lidenskap. Syntesen er nær uslåelig og ender opp som en av de aller beste platene fra Rush noensinne.
BESTE LÅT: «Seven Cities Of Gold»
STEIN ØSTBØ