Ja, det er hun som synger annenverset på Gotyes allestedsværende breakupkvad. Og på samme måte som han hun pleide å kjenne: Krystallklart produsert i et forvirrende og fengslende soulpopvanvidd. Newzealenderen speiler seg i det glatteste flinkisåttitallet (åpenbart at dette ikke har samme gjenklang i
Oseania), men med melodier fra den tiden da milkshake og rulleskøyter var ungdommelig.
Vokalen, med sine nærmest uendelige overdubs, er spesielt imponerende; 22-åringen bobler av en sjangerblanding som ivrige referansejegere kan meskse seg med i flere evigheter. Noen ordinære funksoullåter trekker ned, men dét gjør henne i denne sammenhengen bare menneskelig.
BESTE LÅT: «Settle Down»
TOR MARTIN BØE