«HEDER OG HAMMER»
TV 2, mandag-torsdag kl. 19.00
Norsk livsstilsprogram i 32 episoder
Her kombineres oppussing med kjendispludring. Og byggverket er blitt helt greit - trygt og traust innenfor byggeforskriftene.
Programmene er lagt opp etter «4-stjerners middag»-malen, hvor fire programmer hver uke følger de samme personene. Men likheten slutter der. I «Hammer og heder» er det mer murpuss en pussa gjester.
TV 2 har tatt for seg åtte kjente nordmenn de mener har gitt mye av seg selv, som Anders Ullevålseter, Simen Staalnacke, Henriette Steenstrup og Arve Tellefsen, og gir dem noe tilbake, i form av å pusse opp et rom hjemme hos dem.
Og når denne prosessen dokumenteres over fire programmer per person, blir det tid til ikke bare å følge oppussingens alle faser, men også dykke inn i kjendisenes fotoalbum og trigge mimreknappen.
Først ut er skuespiller Lise Fjeldstad, som har en rotekjeller designteamet får boltre seg på. «Til gjengjeld gir de oss muligheten til å få vite ting om dem du ikke ante fra før», erklærer programleder Katarina Flatland i vignetten. En sannhet med moderasjoner. I hvert fall hva gjelder de første episodene.
Det mangler ikke dramatikk i Fjeldstads historier. Hun byr på både nær døden-fødsel og kvelningsforsøk av kollega. Levende formidlede historier. Men om du har lest intervjuer med Fjeldstad de siste årene, ikke noe du ikke visste.
Programleder Flatland, sist sett i «Sønner av Norge», fungerer veldig godt også i dette konseptet. Hun har en leken, uformell tone med intervjuobjektet, og får samtalen til å flyte og virke naturlig. De mange nærbildeklippene av henne under Fjeldstads dramatiske fødselsfortelling blir noe voldsomt, men redigeringen ellers gir god flyt og grei veksling mellom snekring og sladring. Men oppussingen har klart mindre plass enn mimringen.
Underholdningsverdien vil naturlig nok variere etter hvor interesserte seerne er i de forskjellige kjendisene - og om de vil henge med i fire dager. TV 2 har i hvert fall lagt seg på en folkelig linje, med et bredt spekter av stjerner til å vekke kikkeren i deg.
Det er streit og solid. Men ikke spesielt spenstig.
Anmeldelsen er basert på de to første episodene.
INGVILL DYBFEST DAHL