Velkjente toner. Allerede?
Å lage det vanskelige oppfølgeralbumet kan noen ganger løses veldig enkelt. Denne Vancouver-duoen gjør det så enkelt som å - mer eller mindre - lage debutplaten sin en gang til. Selv coveret er omtrent prikk likt.
Men det er klart, det er begrenset hvor mye variasjon de to karene kan få til, White Stripes-etterapende som de er i sin vokal/gitar/trommer-besetning. Det heftige punkdrivet og den søtsyrlige melodiøsiteten deres har stadig endeløs gjeld til Hüsker Dü; at de nå utvider repertoaret med Replacements-referanser blir omtrent som å dryppe noen dråper mandarin i appelsinjuicen.
Japandroids er fortsatt tøffe og herlige. Men uttrykket deres blir noe monotont, selv i løpet av de kun 35 minuttene albumet varer.
BESTE LÅT: «Evil's Sway»
THOMAS TALSETH