Rockens tungetaler.
Fjorårets fabelaktige opptreden på Norwegian Wood beviste at Smith fremdeles er en ytterst beåndet konsertartist. På 65-åringens første album med originalmateriale siden fine «Trampin'» (2004) gjør hun det jammen på plate igjen også.
Skjønt ikke hele veien. Første halvdel av «Banga» består av nokså streite poplåter. De er OK, men minner oss på at Smith ikke først og fremst er melodiker. Hun er en ekstatiker, og det er når hun slipper sjamanen og kunstgroupien i seg, løs, at «Banga» virkelig blir verdifull.
De bablende besvergelsene hennes målbærer et apokalyptisk ærend. Smith tar seg selv uhyre høytidelig. Det er fint.
BESTE LÅT: «Constantine's Dream»
MORTEN STÅLE NILSEN