Originalt, men utmattende.
John Lydon er ikke like intelligent som mange skal ha det til.
Men han er desto mer ko-ko.
Musikken på Pils første album på to tiår er ganske god: «Dødsdisco» med buktende dub-bass, Beefheart-aktige gitarstikk og dunkle melodilinjer.
Det er Lydon selv som gjør opplevelsen nær uutholdelig: Over én time med de manierte, rabiate deklamasjonene hans (mange av dem selvrettferdige, reaksjonære betraktninger om London, en by han forlot til fordel for Los Angeles for 25 år siden) blir klart i meste laget.
Som med gærninger flest, kan man le med eller av ham i en liten stund. Så begynner man å ønske at han skal stikke snart.
BESTE LÅT: «I Must Be Dreaming»
MORTEN STÅLE NILSEN