Det er ikke lenge siden disse østfoldingene var landets mest irriterende band. Miksen av Grand Prix-konfetti, dårlig mykmetal og vokalist Åge Sten «Glam» Nilsens fistelhylende gnål om «raaawk-en-raaawll!» var jo ikke til å holde ut. Men de har tatt grep. Som på forrige album angriper de nå den episk hårfønede puddelrocken med bravur og fingerspissfølelse. Det ballstartende,
ballesparkende tittelkuttet setter stemningen; melodien kiler, refrenget sparker, og Trond «Teeny» Holters virtuose gitarspill er en sann fornøyelse. Dette er mye bedre enn det siste Europe-albumet, for å nevne en relevant konkurrent. Joda - tekstene
tåler ikke dagens lys. Balladen er grusom. Men det betyr jo også at sjangerøvelsen er nær komplett.
BESTE LÅT: «Wall Street»
THOMAS TALSETH