Selv omslaget minner om Mariah.
Stranger har holdt på en stund; det er snart ti år siden historiene om samarbeid med Wyclef Jean begynte å sirkulere. Det ble ikke verdensherredømme - eller for den saks skyld en plate - av koblingen, og når Stranger nå omsider debuterer satser hun på hjemlig arbeidskraft og morsmålet. Dét er også det mest interessante ved henne, for dette er nok et eksempel på språkmusikalsk nybrottsarbeid; erkeamerikansk musikksjanger fremført på norsk.
Polert R&B av typen Toni Braxton og Mariah Carey drev med tidlig på nittitallet. Nå som da er det statisk og traust, og i motsetning til forbildene lukter det ikke hitsamling av albumet. Imidlertid er det forseggjort produsert og fabelaktig sunget. Om dette er retro på hugget eller håpløst bakpå får bli opp til øret som hører.
BESTE LÅT: «Vinden mellom vingene»
THOMAS TALSETH