De gamle guder er in for tiden. Guder og jotner i krigersk basketak er mat for actionentusiaster. Senest i fjor var norske kinoer hjemsøkt av Kenneth Branaghs fartsfylte "Thor", en fantasy-versjon løst spunnet over forholdet mellom de norrøne guder og de jordiske mennesker.
Den gang som nå, er det den muskuløse Tor som er hovedpersonen. Tor med hammer'n er vel et velkjent begrep i Norge også. Med klar henvendelse til barn, gir denne islandske animasjonsfortellingen et frodig og fartsfylt innblikk i livet blant guder og jotner, med fokus på Odins sønn Tor. Fra en traurig tilværelse som snekker blir han en stor kriger takket være en smart liten hammer ved navn Mjølner; en magisk sak med tordenkraft i stålet.
Animasjonen fenger med sterke farger og fin flyt i handlingen. Skurkene (jotnene) er særdeles svære og dumme, slik tilfellet ofte er i den animerte filmverdenen.
Kvinnene er mer dominante enn de ville vært for noen tiår siden, og får selve sjefsguden, Odin, til å virke noe pinglete. Som seg hør og bør i en barnefilm, er Tor fremstilt som en stor grei kar med varmt hjerte og heftig mot. Ikke på langt nær så brysk og humørsyk som den krigerske gud han var, i følge norrøne myter og sagn.
Som en spenningsfilm om kampen mellom snille og slemme mennesker fungerer filmen aldeles greit. I flommen av velsmurt animasjon av ulik dimensjonal karakter, tilhører den neppe elitesjiktet, men miksen av action og humor løfter den fint over det middelmådige.
BORGHILD MAALAND