Ingen overraskelse for følgere av brooklynkvintetten
at Nigel Godrich er leid inn som los. De har tidligere hatt kvalitative ambisjoner som Radiohead-produsenten tar hånd om - som å bli mer velspilte og enhetlige. Uten at de legger seg etter sine forbilder fra Oxford.
Men når referansen først er forankret: Til tider kan dette minne om en psykedelisk soveromspoputgave av «In Rainbows», men fri for Thom Yorkes dveling. Luke Temples vokal er derimot hypnotisk varm og positivt anonym, hvilket også er med på å gjøre platen litt vanskelig - men desto bedre når den sitter. Og det er jo mer enn
man kan si om Radiohead i det siste.
BESTE LÅT: «Alone But Moving»
TOR MARTIN BØE