Social Suicide: «A Genetic Hoax»
(Brilliance Records)
(I salg 11. mai)
Det begynner å bli ti år siden sist gang Norge hadde en
hardcorescene som også strakte tentaklene opp fra undergrunnen og inn i et mer kommersielt rettet marked uten å tape troverdighet.
De siste to-tre årene tyder på at en ny bølge er på vei inn mot land. Men der forrige bølge nådde toppen fra Oslo - med JR Ewing, Amulet og Silver - er det Sør-Vestlandet som har
overtatt hegemoniet nå.
Purified In Blood og Kvelertak fra Rogaland, Blood Command og ikke minst Social Suicide fra Bergen.
Social Suicide brøt lydmuren med debuten «Broken Pilgrims»
for snart to år siden.
Live vakte ungguttene berettiget oppsikt med sjeldent gode
ferdigheter, illsint energi og noe som ofte har vært mangelvare
i hardcoresjangeren - gode låter. Faktisk lå det en halvt skjult pop-snert i flere av sporene på debuten, og på denne
annenplaten er den ytterligere foredlet.
Siden debuten har vokalist Sondre Haug blitt byttet ut med
Marius Jahnsen, hvilket gjør ingenting, i all fall ikke på plate. Jahnsen har den samme aggressiviteten i stemmen - i skrik som i normal hatvokal - som gjør at Social Suicide elegant kan veksle mellom screamo og klassisk hardcore uten at det virker påtatt, samtidig som de har beholdt pønk-attityden og addet en ørliten metal-egg.
Og mye av styrken ved «A Genetic Hoax» ligger nettopp i bandets velutviklede låtdynamikk. Allerede på tittellåten helt først kaster Social Suicide seg selvbevisst inn i en serie tempobrekk
som skreddersydd for enhver moshpit-elsker.
Samtidig ligger det alltid en melodi i bunn, trolig perfeksjonert ved at Tommy Akerholdt fra nevnte Silver styrer spakene. Ved et par anledninger trigger gutta sågar allsangrefleksen («Justice Goes Asleep»), tradisjonelt sett ganske så uhørt. Men likevel utrolig flott.
Dersom ikke Social Suicide får øyne og ører opp på deg fra en
festivalscenekant i sommer, må sansene dine være forstoppet
for godt.
BESTE LÅT: «The Ghost Returns».
STEIN ØSTBØ